WHERE WE REPORT


Translate page with Google

Story January 19, 2021

Can an Indigenous People of Only 360 Survive? (Norwegian)

Country:

Authors:
SECTIONS
Gimena Gutierrez, a doctor, has health responsibilities in the Yuqui community. Here she gives medicine to former village leader Jhonathan Isategua. Image by Sara Aliaga. Bolivia, 2020.
Gimena Gutierrez, a doctor, has health responsibilities in the Yuqui community. Here she gives medicine to former village leader Jhonathan Isategua. Image by Sara Aliaga. Bolivia, 2020.

We cross narrow roads and paths on the way to the village of Bia Recuaté, where the Yuqui people live — in the Bolivian part of the Amazon.

For kilometers upon kilometers before this we have driven through the jungle on a worn and potholed dirt road. Everywhere there are trees and green plants. Everywhere we smell the damp smell of the world's largest tropical rainforest. Eventually, it is as if time has ceased to exist. This is the same jungle that for thousands of years has witnessed the Yuqui people's long and arduous struggle for survival.

The so-called "first contact with the outside world" took place in the 1960s. Missionaries then gave the inhabitants biblical names. Later, in the '90s, the inhabitants regained their identity. The Yuquis now have surnames after plants, fruits and animals around them, as a symbol of their own resilience, consideration for nature and their desire to continue to preserve their culture.


Vi krysser smale veier og stier på vei inn til landsbyen Bia Recuaté, der yuqui-folket bor – i boliviansk del av Amazonas.

I kilometer på kilometer før dette har vi kjørt gjennom jungelen på en slitt og hullete grusvei. Overalt er det trær og grønne vekster. Overalt kjenner vi den fuktige lukta av verdens største tropiske regnskog. Etter hvert er det som om tida har opphørt å eksistere. Dette er den samme jungelen som i tusener av år har vært vitne til yuqui-folkets lange og innbitte kamp for overlevelse.

Den såkalte «første kontakt med omverdenen» skjedde på 1960-tallet. Misjonærer ga dengang innbyggerne bibelske navn. Senere, på 90-tallet, tok innbyggerne sin identitet tilbake. Yuquiene har nå etternavn etter planter, frukt og dyr omkring seg, som et symbol på egen motstandskraft, hensynet til naturen og deres ønske om fortsatt å bevare sin kultur.

Read the story in Norwegian on the Bistandsaktuelt website.